Hva gjelder?

Forskriften om universell utforming av IKT har vært i kraft siden 1. juli 2014. Den har sin hjemmel i Likestillings- og Diskrimineringsloven. Den sier at nettløsninger som retter seg mot befolkningen, inkludert dokumenter og apps, må møte kravene i WCAG 2.0, på nivå A og AA.

I en første overgangsperiode gjald kravene bare "ny IKT", altså løsninger som ble utviklet, kjøpt eller betydelig oppdatert etter 1. juli 2014.

Siden 1. januar 2021 må alle NAVs digitale løsninger rettet mot befolkningen følge Forskriften om universell utforming av IKT - også de som ble laget før 1. juli 2014. Dette gjelder også alle PDF-er, skjemaer eller artikler som er deler av en digital brukerreise eller som NAV legger ut på nettet.

Fra 1. februar 2022 er [Web Accessibility Direktivet] fra EU om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner en del av norsk lov (gjelder fra 1. februar 2023). Dette fører til ytterligere skjerpinger, blant annet:

1. Vi går fra WCAG 2.0 nivå AA krav til WCAG 2.1 nivå AA krav, og vi får flere nye krav.
2. Alle digitale tjenester (og kontaktpunkter) skal ha en offentlig Tilgjengelighetserklæring. Denne må teamene eller produktområdene lage. Tilsynet for universell utforming samarbeider med NAV og andre offentlige etater om en felles løsning for å lage slike tilgjengelighetserklæringer.
3. Det skal være på plass en Tilbakemeldingsfunksjon for brukere å kunne rapportere inn UU-feil.

I 2022 skal EUs tilgjengelighetsdirektiv (European Accessibility Act) bli del av Norsk rett. Direktivet omfatter en rekke forskjellige typer varer og tjenester, herunder E-handel, finansielle tjenester og audiovisuelle medietjenester. Kravene kommer til å gjelde fra juni 2025.

Det er ikke enda tydelig hvordan disse kravene kommer til å treffe NAV i detalj, men det blir mer fokus på hele tjenester.

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med området, og sjekker at NAV og andre utvikler og kjøper løsninger som følger kravene. Brudd kan medføre høye dagsbøter. Det genererer også økt belastning for NKS og NAV-kontorene, og er ikke i tråd med vårt mål om selvstendige, digitale brukere. Enda viktigere er konsekvensene for brukerne, som delvis ikke kan bruke våre tjenester, eller opplever store vanskeligheter. Utover det er det sannsynlig med en del medieomtaler hvis NAV bryter lovpålagte krav for inkludering og tilgenglighet.

NAV skal bidra til et inkluderende samfunn, og alt vi lager skal fungere for alle som trenger det. Vi stiller derfor høye krav til løsninger vi lager eller kjøper.

Lovverket over og Forskrift for universell utforming av IKT er et minimumskrav, som sikrer et basisnivå av tilgjengelighet. Men selv om alle teknisk sett kan bruke noe, er det ikke alltid brukeropplevelsen er god. Skal vi få til virkelig inkluderende tjenester, må vi derfor tenke på mer enn bare WCAG og forskriften. Vi må brukerteste, ha bred brukerinnsikt og aktivt jobbe med språk. Vi må sikre at også innbyggere som ikke kan eller ønsker å benytte seg av digitale løsninger får hjep og de de tjenestene de har krav på. Vi må se på hele brukerreiser og vi bør sjekke hvordan opplevelsen er for brukere med sammensatte behov, slik at vi unngår kryssdiskriminering.

Interne systemer er per i dag ikke omfattet av Forskriften for universell utforming av IKT. Her gjelder det istedenfor rett til individuell tilrettelegging. I realiteten ser vi at individuelle tilpasninger er vanskelig å oppnå, og ofte blir nedprioritert på grunn av kostnader og merarbeid. Hvis vi ikke tenker på UU og teknisk tilgjengelighet når vi lager interne systemer, risikerer vi derfor at NAV-kolleger som bruker hjelpemidler ikke lenger kan utføre jobben sin. Det blir også vanskelig for NAV å være en inkluderende arbeidsplass. Nye løsninger må derfor fungere sammen med hjelpeteknologi og være i tråd med forskriften så langt det er mulig - og eldre løsninger skal oppgraderes så fort som mulig.

Løsninger NAV kjøper skal være i tråd med forskriften, se Kravliste for bruk i anskaffelser. Dette kan være programvare som installeres internt, eller eksterne løsninger som skyløsninger. I tillegg må NAV som tjenesteleverandør sørge for at alle tjenester får en tilgjengelighetserklæring på at de er kodet etter regelverket og testet for dette. Skulle det ved avtaleinngåelse finnes mangler i forhold til NAVs tilgjengelighetsstandard, er leverandør ansvarlig for å få feilene rettet. Leverandør må legge frem en plan for å fikse feil og mangler innen en avtalt frist, og de må dokumentere at de har nødvendig kompetanse og ressurser til å ordne dette. Det er lurt å stille krav til at leverandørene alltid skal levere på UU ift. gjeldende lovverk.

Det er teamene som lager og forvalter løsninger som internt står ansvarlige for å sikre universell utforming og tilgjengelighet i «sin» løsning. Teamene skal sikre universell utforming på et så høyt nivå som mulig, ut fra sine vurderinger. En eventuell nedprioritering har konsekvenser både juridisk og for brukere.

Teamene må veie UU mot andre hensyn og krav, og for å støtte teamene i disse vurderingene er det laget en Risikovurdering for UU, som du finner på Hvordan få det til?.

Anskaffelsesteam gjennomfører anskaffelser til NAV. På samme måte som utviklingsteam står ansvarlig internt, er anskaffelsesteamene ansvarlige for å ha vurdert UU og sikret at løsninger er i tråd med lovverket og standarden i NAV, og at avtaler og andre relevante dokumenter ivaretar dette. Det er laget en egen Risikovurdering for UU i anskaffelser.

Juridisk ansvarlig er alltid øverste NAV-leder, det vil si arbeids- og velferdsdirektøren.

UU-teamet er et fagteam ansvarlig for at norsk lovverk og god praksis på UU formidles til team og internt i NAV. De tilbyr praktisk hjelp og kompetansebygging til produkt- og anskaffelsesteam på etterspørsel, og kan kontaktes på på uu@nav.no og på NAV-intern slack-kanal #nav-uu.

Designsystemet er et fagteam ansvarlig for å sikre UU i alle komponenter og templates de distribuerer til produktteamene. Dette gjelder både design og kode.