Innholdsprodusent

"Innholdsprodusent" favner veldig mye, og kan være alt fra en UX-writer som er god på microwriting eller en kommunikasjonsrådgiver som kan klarspråk, til en person med kompetanse på animasjon og videoproduksjon. Det kan også være produktteam som selv skal lage innhold til teamets digital løsning, og der rollen som innholdsprodusent må deles i teamet.

Målet er å sikre forståelse hos mottakeren, høyne innholdskvalitet og passe på at all informasjon er tilgjengelig for alle.

Det store UU-spørsmålet til deg som Innholdsprodusent - uansett type - er derfor:

For å kunne svare ja på dette spørsmålet over må du:

• Ha innsikt i behovene til utsatte brukergrupper, og mestre:

  • Tekst: Klarspråk til personer med lese- og skrivevansker/dysleksi, nedsatt kognisjon, unge mennesker og fremmedspråklige.
  • Tekst: Lettlest til personer med lette psykiske utviklingshemminger, større lesevansker, sterkt nedsatt kognisjon og konsentrasjon.
  • Videoer: Synstolkning til sterkt synshemmede, Lydteksting til sterkt hørselshemmede og Teksting til fremmedspråklige/alle.
  • Visuell informasjon: kunne tilpasse til personer med nedsatt syn/fargeblindhet, og kunne utarbeide bildebeskrivelser (korte alt-tekster eller lange long-desc).
• Kjenne nasjonal lovgiving og kunne evaluere innholdsrelaterte lovpålagte krav. Du finner mer informasjon om lovkrav for innhold og flere verktøy på verktøysiden.

Skal vi designe for mennesker, må vi akseptere variasjon. Uansett hva du lager, må du som innholdsprodusent ta et faglig ansvar for å vurdere det innholdet du produserer opp mot lovkrav og brukerbehov. Du kommer langt med empati.

• Tilgjengelige dokumenter (PDF, Word, Powerpoint, Excel) gir deg tips og triks for å lage dokumenter som er tilgjengelige for alle.
• Funkify er et verktøy som kan hjelpe deg å forstå utfordringer for personas med bl.a. dysleksi, ADHD, Parksinsons og ulike synsnedsettelser.
• Tekst er kanskje det aller viktigste å for innholdsprodusenter i NAV. Her er det kjempeviktig å jobbe med det som kalles klarspråk og handler om å si ting enkelt. Språkrådet definerer klarspråk som korrekt, klart og mottakertilpasset språk. KS har laget en egen veileder om klarspråk i digitale løsninger. Du finner NAVs retningslinjer for språk på Designsystemsidene.
• Merk at klarspråk ikke er det samme som lettlest der man jobber målrettet med å forenkle språket. Dette kan være hensiktsmessig for brukere som ikke er så gode til å lese (norsk), personer med fatigue (utmattelse), med konsentrasjonsvansker eller med psykisk utviklignshemming. Statens Pensjonskasse la i 2012-2013 inn seksjoner med lettlest tekst og seksjoner med tegnspråk på nettsidene sine, i tillegg til å jobbe med klarspråk i den "vanlige" teksten.
• En del lovkrav er knyttet til synsnedsettelser. Personer som ser dårlig må kunne forstørre opp visuell og tekstlig informasjon slik at de ser den. Det må også være god kontrast i innholdet.
• Andre har fargeblindhet. Hvis du lager visuell grafikk som er meningsbærende, er det derfor viktig å sjekke at den fungerer i gråtoner, i tillegg til at kontrasten mellom fargene er god. Det kan du for eksempel gjøre ved å ha heltrukne, stiplete og prikkete linjer i grafer. Se også vår veileder for manuell test av farge.
• Noen brukere er blinde. Blinde kan bruke skjermlesere som får lest opp tekst (og bildetekst som alt-tekst og long-desc). Hvis all visuell informasjon har tekstlig eller auditiv alternativer, mister ikke blinde informasjon. For videoer er det fint med synstolkning som forklarer viktig visuell info som lyd..
• Andre brukere er hørselshemmede eller døve - de trenger teksting på videoer. Hvis det er meningsbærende lyder som ikke er ord, legger man inn dette som lydtekst (applaus).

Del gjerne egne erfaringer og hjelp oss å gjøre rådene til innholdsprodusenter enda bedre på uu@nav.no eller (NAV-intern) slack-kanal #nav-uu.